De spente på seg skiene og Linnéa begynte på første bakke. Hun merket fort at det var veldig glatt og begynte å seile nedover igjen. Hun prøvde med all sin makt å stoppe, men nei, det var umulig. Plutselig sto Ingrid bak henne for å ta henne imot, det virket ikke, og før de visste ordet av det lå begge på rygg og sprellet med beinene. flaut, tenkte Linnéa og ble rød i hele fjeset. Det neste minuttet var full av pinlighet og sikkert de lengste sekundene i Linnéas liv, mens de kom seg opp på beina igjen og videre inn i skogen.
Der glitret trærne med sine snøhvite kroner. Fuglene sang for dem mens de gled avgårde på den kramme snøen. Linnea kjente at hun ble rød på nesetippen og frisk i kinnene. aah, Linnea pustet ut i den iskalde luften. Dette hadde hun lengtet etter lenge! Ingrid stemte i, hun hadde også drømt om en slik dag med ski på beina.
Veien hjem gikk unna i en fykende fart og før de visste ordet av det skred Sykehusskolen frem bak tretoppene igjen. Inne på Sykehusskolen tittet lærere og elever spente ut vinduet, og så to blå prikker komme susende ned bakken. Linnéa og Ingrid ramlet inn døra til skolen: det var fantastisk! Utbrøt Linnéa vel inne i skolens ganger igjen.
Med stjerner i øynene takket Ingrid og Linnéa hverandre for turen – dette var et minne de begge sent ville glemme.
Skrevet av Linnéa 14 år